PORTO SANTO

Overfarten fra Portimao i Portugal til Porto Santo, som ligger nord for Madeira tok oss tre og et halvt døgn. Kryssingen av skibsleden inn til Gibraltar gikk veldig greit, all elektronikk fungerte i en periode, så vi hadde full oversikt. Da vi på kvelden kom vest av Portugalkysten fikk vi liten kuling som sammen med noen dønninger fra et uvær vest av Irland skapte en litt slitsom natt. Det gikk å styre unna de værste sjøene så lenge det var lyst, men når natten kom var det bare å la selvstyreren ta kontrollen. Et par ganger kom brytene sjøer litt for mye på tvers av båten og slo inn i cockpit. Da det lysnet hadde vinden roet seg, og da så vi hvor høye dønningene var. De var på 6 meter i følge målestasjonen på Madeira, men de virket dobelt så høye fra vår plass i bølgebunnen.

Resten av overfarten gikk rolig for seg med bading, fisking og høytlesning fra andre båters beretninger om overfarten til Porto Santo. Vi oppdaget at flere hadde hatt noen av sine tøffeste opplevelser på denne ettappen (Abeline og Ormen Stutte).  Vi hadde radiokontakt den andre dagen med en hyggelig engelsk dame ombord i "Roxane" og ble enige om å møtes på Porto Santo, men vi så aldri noe til den båten senere. Den tredje dagen fikk vi følge med to franske båter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På overfarten testet vi vårt fiskeutstyr og Mathias dro opp fire fine tunfisk som Nina på et blunk forvandlet til et hærlig fiskemåltid - som alle måtte spise. Hvis man fisker må man også spise fangsten befalte kokka. Litt senere forsvant sluken og alt snøre på mystisk vis. Mathias påstod at det hadde vært en kjempefisk. Forøvrig skal han heretter kun fiske etter hai.

 

Delfinflokker som plutselig dukker opp og leker rundt baugen vår er alle havseilasers høydepunkt. Denne gangen så vi flyvefisk for første gang og siste natten ble en blekksprut skyllet ombord. Like før Porto Santo kjørte vi rett på en havskilpadde så det smalt i båten, men det så ut som det gikk greit for skillpadden som var utrolig søt ifølge Madeleine - helt som i filmen Oppdrag Nemo.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HOME

Porto Santo var et flott sted å få landkjenning etter vår til nå lengste overfart. Øyas spisse tinder  stiger brått opp av havet og i le av den dominerende nord-øst vinden ankommer vi en lun og beskyttet molohavn som ligger ved enden av en ni kilometer lang strand med gylden sand. Øya har kun 4500 innbyggere som var veldig hyggelige. 

Mye kunne skrives fra vårt opphold og to av hødepunktene var knyttet til nærmere studie av Christofer Columbus og øyas betydning på 1400-tallet og HF's besøk hos tannlegen, som ikke kunne ett ord engelsk. (Jeg tror han behandlet meg for sjørbuk.) 

I mange av havnene langs med ruten vår er det tradisjon at sjøfolk setter igjen sine visittkort før de reiser videre. På moloveggen kunne vi se hilsner fra mange båter vi tidligere har fulgt hjemmefra, og nå var det vår tur.
Dagens skoleoppgave i Kunst og håndtverk.